Utmattelse og Skam

Hvorfor er det skambelagt å være utmattet eller ha fatigue? Er dette bare en følelse den det gjelder har, eller er det en følelse som kommer av at en ikke lenger blir «regnet med» og har samme «status» om frisk?

Emosjonell utmattelse oppstår gjerne når det ikke er harmoni eller balanse mellom det å gi å få. Dette gjelder på alle områder i livet og det er gjerne deg som alltid har vært og er et -JAmenneske.

Dette gjelder innad i familien, vennegjengen og eller jobb. Du stiller alltid opp! Du er lett å spørre og du er lett å be – du er alltid blid og ingen ser hvor sliten du er og har blitt. Kanskje du ikke helt forstår det selv heller

Det er godt å bli regnet med og det er godt å bli likt, men blir du sett, ? Sett uten at du har gjort og gjør en fremragende jobb, stått på litt ekstra, bakt disse kakene som skal loddes ut, stilt opp og hjulpet gamle foreldre, passet barnebarn, STILT OPP STILT OPP OG STILT OPP.

Hvor ble det av tiden og overskuddet til deg selv?

Det har ikke alltid vært lett å få en timeout/alenetid i en familiesituasjon hvor det kanskje er barn med spesielle utfordringer. Eller barn som krever mye oppmerksomhet , en fraværende ektemann eller samboer som ikke ser hvilken belastning dette er for deg. Gamle og eller hjelpetrengende foreldre som lurer på om du ikke kommer på besøk snart.

OG , eller permisjoner på jobben og du er redd for å ikke gjøre god nok jobb slik at du ikke får være den som får beholde jobben.

DET ER GJERNE DU SOM HAR VÆRT «STERKE OVER TID…………..

Når det er du som alltid har stilt opp og hjulpet andre, vært den sterke og taklet alt …………DA er det å si ifra , sette ned foten og si ifra at du ikke orker mer føles både unormalt og vanskelig.

Begeret er fullt…………..

Du orker ikke heller ikke konfliktene og det å argumentere ,og det er skamfullt å be om hjelp, Og jeg har spurt meg selv, » Hvorfor er det og føles det sånn» ???

Har du alltid måttet gi og prestere for å bli sett og hørt? Er dette noe som henger igjen helt fra barndommen? Dette at du burde klare og meste , gi uselvisk og at alle andre kommer først.??

Det å være å komme i den situasjonen og måtte være den som må be om hjelp – være en mottagende part uten å yte noe tilbake, kan føles nedverdigende og skamfullt.

Jeg kjenner jeg blir berørt i skrivende stund. En sykepleier jeg kjenner var så skamfull da hun selv ble så syk av utmattelse at hun måtte legges inn på sykehuset. Skamfull tok hun et putetrkk over hodet for at ingen skulle kjenne henne igjen.

KJÆRE LESER, KJÆRE DEG!

Jeg vil at du skal forstå , og jeg håper du forstår, – at du selv er like verdifull som alle andre. At du ikke må prestere for å være fortjent kjærlighet og oppmerksomhet.

Når du kommer i en slik situasjon at du nesten ikke orker å stå opp om morgenen, ikke uthvilt etter en natts søvn, uopplagt, hjernetåke, mm………….da har det rett og slett gått for langt

Dette er ikke noe som har kommet «over natten», men bygget seg opp over tid

Jeg sier dette for at du skal bli oppmerksom på noen faresignaler, og at DU ER VERD Å ELSKE UANSETT

– DET ER IKKE FLAUT Å BE OM HJELP ELLER FØLE DEG MAKTESLØS, prøv å huske grunnen til at du er kommet dit du er i dag

Ønsker du noen å snakke med, tar jeg imot konsultasjoner på telefon , Facetime eller Zoom.